Martine Johansen, MSc-student ved Norges fiskerihøgskole var i november på tokt med tråleren «Hermes». Her er hennes beretning om fem uker til sjøs i Barentshavet.
Opphavet for toktet
Jeg er opptatt av at vi må arbeide med å finne problemet på marin plastforsøpling, da plasten i havet er skadelig for naturen generelt, og kan også påvirke våre viktige fiskerier og økosystemer. Derfor ønsket jeg et tema i masteroppgaven min knyttet til nettopp dette, og valgte derfor å undersøke mulige erstatninger for tradisjonelle labbetussmatter laget av petroleumsbasert plast. Jeg fikk dermed muligheten til å delta på en fem ukers tur med «Hermes» i Barentshavet med perioder ved Bjørnøya, Svalbard og nær norskekysten, der forsøksmattene ble testet under normal drift i reelle fiskerioperasjoner. Underveis gjennomførte jeg jevnlige observasjoner og prøvetaking, og dokumenterte slitasjeutviklingen systematisk gjennom jevnlig loggføring av hal, fotografering og vurdering av materialenes endringer over tid.
Ordinære labbetussmatter
Labbetussmatter er en matte med bunter av tynne tråder laget av polyetylen (PE) og polypropylen (PP). Mattene beskytter trålsekken i bunntrål mot slitasje, skade og potensielt tap av fangst. Samtidig som labbetuss beskytter, bidrar de også til plastforsøppling i havet når slike tråder slites av mattene under bruk. Matten fører til mikroplast, hvor en også kan oppleve å finne forsøpling av tynne, fargetråder langs strandsonen som nettopp kan komme fra labbetuss-buntene. For å teste alternative materialer ble det laget slitematter i kombinasjon med tradisjonell labbetuss, et bionedbrytbart plastmateriale og «plater» av kuskinn. Kuskinn var vanlig å bruke som trålmatter fram mot 1980-tallet.
Arbeidsdagen ombord: tråldekk, fabrikk og faglig systematikk
Hverdagen fulgte et vaktsystem med seks timer på og seks timer av. For meg betydde det varierte arbeidsoppgaver og høyt læringstempo: tid på tråldekket, tid i fabrikken og tid til notater, databehandling og oppgaveskriving.
På tråldekket fikk jeg et godt innblikk i et arbeid som krever praktisk kompetanse, tempo og oppmerksomhet, og der sikkerhet og samhandling er avgjørende. Jeg deltok i reparasjoner og vedlikehold, lærte å spleise tau og wire, bøte, og fulgte prosessene rundt setting, inntak og tømming av trålsekkene. Det ga meg en tydeligere forståelse av hvor mye erfaring som ligger i gode beslutninger på dekk, og hvor avgjørende samhandling er for trygg og effektiv drift.
I fabrikken deltok jeg i produksjonen ved å mate fisk i sløyemaskin, rense, sortere og fryse fisk i blokker som ferdig frosset emballeres før lagring i fryselasterommet. Jeg har tidligere erfaring fra slakteri og filetfabrikk på land, men arbeidet ombord ga ny innsikt i hvordan effektivitet, presisjon og kunnskap om ulike arter og sortering av fisk må spille sammen når hele verdikjeden foregår til sjøs, i samhandling med to skift og under varierende forhold.
Mellom vaktene brukte jeg tid på å systematisere data og arbeide med masteroppgaven, men også med å delta i kunnskapsrike samtaler i messa, sosialt samvær og brettspill med mannskapet. I løpet av turen kom også Kystvakten ombord på inspeksjon, som jeg fikk være med på. Det ga et ekstra perspektiv på samspillet mellom drift, regelverk og forvaltning.
Tankene jeg sitter igjen med...
Noe av det som gjorde sterkest inntrykk var mannskapet. Et moderne fartøy er en kompleks arbeidsplass, men hverdagen oppleves trygg og motiverende når kulturen preges av tydelig kommunikasjon, humor, respekt og vilje til å lære bort. Livet på havet kan være preget av lange dager og mye vær, men er man åpen og lærevillig vil et godt og imøtekommende mannskap som både sørger for god kunnskapsdeling og sosialt samvær, gjøre ukene og livet ombord trivelig, raske og innholdsrike.
Etter fem uker sitter jeg igjen med et langt større kunnskapsgrunnlag om fiskeri, teknologi og forvaltning, og en viktig erfaring av hvordan forskning kan gjennomføres i en hektisk hverdag til sjøs. Havet bød på mange inntrykk, fra spektakulære himler til for meg nye arter og observasjoner, som at havets organismer er mange, forskjellige og kreative, og det finnes faktisk «mus» (havmus) og «leoparder» (flekksteinbit) i havet. ;)
Denne reisen ble mer enn et datainnsamlingsopphold. Den ble en erfaring fra Barentshavet om arbeid, læring og samarbeid. Mannskap som får driften til å fungere selv under krevende forhold, døgn etter døgn, langt til havs, og hvordan løsninger for mer bærekraftig fiskeriteknologi må testes der de faktisk brukes, i tett samspill mellom forskning og næring.
Tusen takk til rederiet Hermes AS som gjorde det mulig for meg å delta til havs og teste materialer under normal drift og til mannskapet under ledelse av kaptein Åsmund Breivik som tok meg så godt imot!
