Spøkelsesfiske koster - men vil fiskere bytte til bionedbrytbare redskaper?
Tapt, mistet eller etterlatt utstyr som særlig garn og teiner – ofte kalt «spøkelsesredskap» – er en av de mest skadelige formene for marin forsøpling.
Nylig meldte Fiskeridirektoratet om ny dagsrekord i opprydding: 200 tapte garn ble tatt opp på bare 24 timer nordvest av Andøya (Nordland). Hvert år fjernes tusenvis av tapte fiskeredskaper som garn, teiner og annet utstyr fra norske farvann. Selv om dette oppryddingsarbeidet er viktig, er det også ressurskrevende – og problemet dukker stadig opp igjen.
En mulig løsning er bionedbrytbar fiskeredskap, laget av materialer som brytes ned raskere dersom de går tapt. Bionedbrytbare fiskeredskaper kan bidra til å redusere både spøkelsesfiske og marin forsøpling. Men det avgjørende spørsmålet er: vil fiskerne faktisk ta det i bruk?
Spøkelsesfiske – et økende problem
Tapt, mistet eller etterlatt utstyr som særlig garn og teiner – ofte kalt «spøkelsesredskap» – er en av de mest skadelige formene for marin forsøpling. Slike redskap kan fortsette å fange fisk, krabber og til og med sjøpattedyr i årevis, noe som både reduserer bestandene og påfører dyrelivet unødig lidelse. Samtidig bidrar de betydelig til plastforurensning i havet.
Bionedbrytbare fiskeredskaper er en løsning som nå utvikles og testes, men effekten vil til syvende og sist avhenge av om fiskerne er villige til å bruke dem i praksis.
Konkurransehensyn former adopsjonen
I en ny studie, basert på en spørreundersøkelse blant 800 fiskere over hele Norge (finansiert av Handelens Miljøfond og gjennomført i Dsolve-prosjektet), undersøkte vi under hvilke betingelser fiskere er villige til å ta i bruk bionedbrytbar redskap.
Resultatene viser at fiskerne er villige til å ta i bruk slik teknologi uten forbehold dersom bionedbrytbar redskap er like effektiv som dagens utstyr. Men når effektiviteten er lavere, avhenger viljen til å ta dette i bruk av at også andre gjør det samme.
Dette peker på en kjerneutfordring: konkurransepress. Selv i kvoteregulerte fiskerier er fiskere redde for å tape terreng dersom deres redskap er mindre effektiv. Ingen ønsker å være «først ute». Bredt opptak av nye løsninger krever derfor kollektiv handling.
Miljøverdier vs. økonomiske bekymringer
Undersøkelsen avdekker også motsetninger. Miljøhensyn – som å redusere spøkelsesfiske og marin plastforsøpling – trekker i retning av å ta i bruk bionedbrytbar redskap.
På den andre siden trekker økonomiske bekymringer, særlig frykten for redusert konkurranseevne, i motsatt retning. Denne spenningen bidrar til å forklare hvorfor frivillig anvendelse er begrenset når bionedbrytbare redskaper fungerer dårligere enn konvensjonelle alternativer.
Politikkens rolle
Studien viser at veien til bruk av nye materialer går i to retninger:
å forbedre effektiviteten til bionedbrytbare redskaper gjennom teknologisk innovasjon, eller
å utforme politikk som sikrer bred deltakelse, slik at ingen fiskere ender opp med redusert konkurranseevne.
Mulige virkemidler kan være økonomisk støtte til tidlige brukere, innføring av tekniske krav i enkelte fiskerier, eller samarbeidsinitiativ som sikrer at mange tar i bruk bionedbrytbare materialer samtidig. Slik kan man redusere risikoen ved å være «førstemann ut» og overvinne kollektivets utfordring med et slike tiltak.
Veien videre
Bionedbrytbare fiskeredskaper er ingen trylleformel, men et lovende steg i arbeidet med å redusere skadevirkningene av spøkelsesfiske og marin plastforsøpling. Suksess avhenger ikke bare av teknologiske forbedringer, men også av innsikt i fiskernes atferd og de sosiale dynamikkene rundt viljene til å ta nye løsninger i bruk.
Dersom teknologi, politikk og fiskere trekker i samme retning, kan bionedbrytbare fiskeredskaper bidra til å gjøre norsk fiskerinæring både konkurransedyktig og bærekraftig.
Kronikken stod på trykk i Fiskeribladet 11.10.2025