Forskere og studenter fra UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og Heriot-Watt universitetet i Skottland deltok i forskningstoktet. Ombord var også en representant fra Fiskeridirektoratet.
Videreføring av tidligere forskning
En viktig del av arbeidet bygget videre på resultater fra SFI Dsolve og UArctic-nettverksprosjektet Networking for increasing sustainability in snow crab fisheries in the Arctic, gjennomført for litt over ett år siden.
Denne gangen var hovedfokuset å teste ulike størrelser og utforminger av rømningsåpninger i snøkrabbeteiner. Målet er å finne den mest optimale løsningen for å slippe ut undermåls og små snøkrabber, samtidig som fangsten av lovlig størrelse opprettholdes i tråd med gjeldende minstemål og krav i det norske snøkrabbefisket.
Resultatene fra toktet vil kunne styrke kunnskapsgrunnlaget og bidra til bedre anbefalinger for fremtidig regulering og redskapsutvikling. Kunnskapen blir også sentral i videre arbeid med å utvikle rømningsåpninger laget av biologisk nedbrytbare materialer, i samarbeid med NORNER, gjennom det nylig FHF finansierte prosjektet Utvikle, produsere og teste biologisk nedbrytbare rømningsåpninger for snøkrabbeteiner.
Biologisk nedbrytbare materialer kan redusere plast og «spøkelsesfiske»
Å erstatte ikke-nedbrytbare materialer – som HDPE-plast – med biologisk nedbrytbare alternativer er viktig for å redusere både plastforurensning og risikoen for «spøkelsesfiske» fra tapte eller etterlatte teiner. SFI Dsolve har tidligere estimert verditapet i krabbefisket som følge av spøkelsesfiske til syv millioner kroner over en 3-års periode. Les mer her.
I toktet ble blant annet nedbrytbare plater med rømningshull testet. Når slike plater brytes ned over tid, vil åpningen gradvis bli større, noe som gjør det lettere for snøkrabbe å rømme. Dermed reduseres fangst i tapte teiner og potensielt spøkelsesfiske. Løsningen kan også fungere som et viktig supplement til kravet om biologisk nedbrytbar tråd («råtnetråd»), som ble innført i snøkrabbefisket fra 2024.
Under toktet ble det også testet å bruke fullt biologisk nedbrytbart nett, produsert av Alnet Ltd i Cape Town, i konstruksjonen av teiner. Og i tillegg trefibertau produsert av Norsk Fletteri AS i Bergen, brukt rundt øvre og nedre teinering som beskyttelse mot slitasje av nettet.
Testene vil fortsette senere i sesongen, hvor materialenes slitestyrke og funksjon skal prøves ut under fiske over en lengre periode om bord på et kommersielt fiskefartøy.
Mulige konsekvenser av bunntråling for snøkrabben
Snøkrabbefisket i norsk del av Barentshavet foregår i områder som i andre deler av året også blir brukt til bunntråling etter dypvannsreker. Hvorvidt intensiv bunntråling kan påvirke snøkrabbens habitat negativt – enten gjennom direkte skade på krabber i ulike størrelser, eller i form av økt plastforurensning i området, er derfor et relevant spørsmål. Under toktet var det derfor fokus også på å kartlegge mulige skader som kan oppstå ved tråling i snøkrabbens leveområder.
Et stort antall moderne trålere har de siste årene fisket intensivt på tradisjonelle rekefelt i områder der nå også snøkrabben er etablert. Moderne reketråling skjer ofte med dobbel- eller trippel trålsystemer, der hver trål har et tungt grunntau («rockhopper») og en eller to senterlodd som veier flere tonn som skal sikre riktig geometri og bunnkontakt. Et slikt system kan veie 30–40 tonn i luft, og det er behov for mer kunnskap om hvordan denne aktiviteten påvirker snøkrabbebestanden over tid. I tillegg kan mikroplast fra blant annet syntetisk gummi, nylon og polyester som slites av under tråling og annet fiske, havne i næringskjeden til fisk, reker og krabber. Dette er tidligere vist i en studie fra Petsjorahavet i Russland som fant at 35 % av fanget snøkrabbe hadde fått i seg plast: Microplastics in the Arctic Benthic Fauna: A Case Study of the Snow Crab in the Pechora Sea, Russia | Springer Nature
Mer informasjon kommer
Flere resultater og funn fra forskningstoktet vil bli presentert i tiden framover.
