Doktorgradsavhandlingen er tilgjengelig via Nasjonalt vitenarkiv: Economics of Ghost Fishing: Incentives, Behaviour and Management
Hvis du skulle forklare avhandlingen din til noen uten akademisk bakgrunn – hva handler den om?
Avhandlingen min handler om «spøkelsesfiske», som skjer når fiskeredskap blir forlatt, mistet eller kastet i havet. Selv om fiskerne ikke lenger bruker det, fortsetter redskapet å fange fisk og krabber – ofte i årevis. Dette er sløsing, skadelig for marine økosystemer og kostbart for fiskerinæringen. Forskningen min ser på hvordan vi kan utforme bedre økonomiske insentiver og politikk som oppmuntrer fiskere til å ta i bruk mer bærekraftige praksiser, som biologisk nedbrytbart utstyr, og å forebygge at spøkelsesfiske oppstår i utgangspunktet.
Hva førte deg inn i dette forskningsfeltet?
Jeg vokste opp i Vietnam, der fiskeri ikke bare er et levebrød, men også en del av hverdagslivet. Helt fra tidlig av var jeg klar over hvor sårbare de marine ressursene er, og hvor vanskelig det kan være å balansere kortsiktige behov med langsiktig bærekraft. Da jeg kom til Norge, innså jeg at spøkelsesfiske og marin forsøpling også er utfordringer her, selv i avanserte og godt regulerte fiskerier. Denne kombinasjonen av personlig bakgrunn og vitenskapelig relevans trakk meg inn i å studere temaet gjennom økonomiens perspektiv.
Hva motiverte deg til å ta en doktorgrad ved UiT?
UiT er internasjonalt anerkjent for forskning på fiskeri, marin forvaltning og arktiske spørsmål. Dsolve-prosjektet, som jeg er en del av, ga meg muligheten til å jobbe med banebrytende forskning på bærekraftig fiskeredskap sammen med kolleger fra ulike fagfelt. Tromsø gir dessuten en unik ramme, der du er tett på både havet og fiskerisamfunnene som blir berørt av disse utfordringene. Det har vært svært motiverende.
Hvordan har reisen vært fra starten til disputasen?
Det har vært en lang reise, full av både utfordringer og givende opplevelser. Å ta en doktorgrad er ikke alltid rett frem – du møter tilbakeslag, tvil og uforutsette hindringer – men du får også muligheten til å jobbe med problemer som virkelig betyr noe. For meg har noen høydepunkter vært å gjennomføre spørreundersøkelser med fiskere og forbrukere i Norge, kjøre eksperimenter i laboratoriet og tilbringe tid i utlandet i samarbeid med forskere i USA og Storbritannia. Når jeg ser tilbake, ser jeg hvor mye jeg har vokst både som forsker og som person.
Hvem eller hva har vært viktigst for å hjelpe deg fram til målstreken?
Støtten fra veilederen min, medforfattere, kolleger og Dsolve-teamet har vært uvurderlig. Deres veiledning og oppmuntring holdt meg i gang, spesielt i de vanskeligere periodene. Jeg er også dypt takknemlig for familie og venner, som har heiet på meg selv på avstand. En doktorgrad kan virke som en individuell prestasjon, men i virkeligheten er den bare mulig takket være innsatsen til et større fellesskap.
Hva er planene dine etter disputasen?
Jeg håper å fortsette å jobbe i akademia, helst i Norge, med temaer innen miljø- og ressursøkonomi. Jeg ønsker å kombinere forskning og undervisning, samtidig som jeg bidrar i politiske debatter om bærekraft. Enten det gjelder fiskeri, havbruk eller bredere miljøutfordringer, er målet mitt å skape kunnskap som kan informere bedre forvaltning og ha en positiv innvirkning.
Ti år fra nå – hva håper du at forskningen din har bidratt til?
Jeg håper forskningen min har bidratt til at spøkelsesfiske er blitt et mindre problem enn i dag. Det kan bety at flere fiskere bruker biologisk nedbrytbart utstyr, at politikken er bedre utformet for å koble økonomiske insentiver til bærekraft, og at internasjonalt samarbeid har gjort fremskritt i å redusere marin forsøpling. Mer generelt håper jeg at arbeidet mitt har vist hvordan økonomi kan brukes til å utforme løsninger som både fungerer for miljøet og er rettferdige for menneskene som lever av ressursene.
Er det noe mer du ønsker å trekke fram?
Jeg vil understreke viktigheten av samarbeid på tvers av fag og landegrenser. Spøkelsesfiske stopper ikke ved nasjonale grenser, og ingen enkeltgruppe kan løse det alene. Vi må jobbe sammen – forskere, beslutningstakere, næringsliv og fiskere – hvis vi skal lykkes med å møte denne utfordringen.
