Hvorfor nye materialer trengs
I dag brukes plastbaserte vekstsnorer (påsydde tynntau) for å feste tareyngelen til dyrkningslinjene. De gjør en god jobb i etableringsfasen i sjøen, men kan bli et problem når taren skal høstes. Under høsting kan den tynne snoren lett bli kuttet eller skadet, noe som øker risikoen for at små plastbiter havner i sluttproduktet. Snoren må også fjernes fra bæretauet etter høsting, noe som gir mer manuelt arbeid og høyere kostnader.
Biologisk nedbrytbare vekstsnorer kan være en løsning på dette ved å bryte ned naturlig etter at taren har festet seg. Da står man igjen med et rent bæretau som er mye enklere å gjenbruke – og en råvare fri for plastrester.
Hva kjennetegner en god vekstsnor?
For å fungere i oppdrett, må biologisk nedbrytbare vekstsnorer både fange opp og holde på de små tareplantene slik at de får en god start i sjøen. Materialet må også være sterkt og elastisk nok til å tåle strekk i bæretauet det er viklet rundt. I tillegg må det være trygt for kontakt med mat, ikke-giftig, rimelig og tilgjengelig i kommersielle mengder.
Hva viser testingen så langt?
Med disse kravene som bakteppe tester forskere fra SINTEF hvilke biologisk nedbrytbare materialer som gir best kombinasjon av festeevne, vekst, styrke og riktig nedbrytningstid. Målet er å finne løsninger som kan tas i bruk i industriell skala og redusere plastforbruket i næringen.
De første resultatene tyder på at bomull, viskose, ull og et brenneslebasert design er de mest lovende kandidatene. Neste steg er å sette dem ut i sjø for å teste avling og nedbrytning.
Andre alternativer vil også testes, som Viable Gear sitt “seaweed twine”, som er spesielt utviklet for tang- og tareproduksjon.
Et steg mot en renere og mer effektiv næring
Biologisk nedbrytbare tau kan redusere plastbruken i havbruk, forenkle driften og styrke mattryggheten. Samtidig kan teknologien gi norsk tareoppdrett et viktig konkurransefortrinn i en næring som vokser globalt. Dette er små komponenter – med stort potensial.