Kan nedbrytbar plast fungere i oppdrettsnæringa?

Plast er en nødvendig del av dagens havbruk. Den brukes i tau, merder, fôrsekker og slanger – og tåler tøffe forhold i sjøen. Samtidig vet vi at plasten som gjør oppdrett mulig, også kan skape problemer når den slites, mistes eller havner på avveie.

Gjennom SFI Dsolve jobber vi på tvers av flere fagfelt med å finne ut om biologisk nedbrytbar plast kan være et godt alternativ i deler av oppdrettsnæringa. Dette var temaet da flere av forskerne og næringspartner SalMar nylig deltok i en episode av Sintef podcasten Smart Forklart. Sammen snakket vi om både muligheter og utfordringer med nye plasttyper i havbruk.

Et hav av plast – og mulighet for endring

Oppdrettsnæringa bruker store mengder plast hvert år. Tau og utstyr står i sjøen over lang tid, og blir utsatt for sol, saltvann og mye bevegelse. Det fører til slitasje – og av og til plast på avveie. Resultatet er plastforurensning som bl.a brytes ned til mikroplast, og som kan påvirke livet i havet.

– Det er ikke slik at vi bare kan bytte ut alt over natta, sier Maria Sparboe, fagleder for miljø i SalMar. Men vi må begynne å se på hvor det faktisk er mulig å gjøre endringer – og teste løsningene i praksis.

Når “nedbrytbar” ikke alltid betyr miljøvennlig

Det kan være lett å tenke at alle materialer som er nedbrytbare, automatisk er bærekraftige. Men som Cecilia Askham, seniorforsker ved NORSUS, forklarer, er virkeligheten mer sammensatt:

– Et materiale kan være biologisk nedbrytbart, men likevel ha høy miljøpåvirkning i produksjonen eller slippe ut uønskede stoffer når det brytes ned. Vi må se på hele livsløpet, ikke bare deler av det.

Livsløpsanalyser gjør det mulig å vurdere hvordan nye materialer påvirker miljøet fra produksjon til nedbrytning, og gir et mer helhetlig bilde av om plastalternativene faktisk er bedre enn plasten som brukes i dag. Derfor er slike analyser en viktig del av forskningen som gjøres i Dsolve.

Teknologien må tåle naturen

Å utvikle plast som både skal vare lenge i et tøft marint miljø – og samtidig brytes ned når den har gjort jobben sin uten å gi skadelige miljøeffekter, er krevende ifølge Christian Karl, forsker ved SINTEF.

– Vi snakker om et ekstremt miljø – saltvann, UV-lys, biologisk vekst og mekanisk slitasje. Nedbrytbar plast må fungere i årevis, og så brytes ned på riktig måte. Det er krevende materialeutvikling.

Derfor må ulike polymerer testes i både laboratorier og i reelle havmiljø for å se hvordan de oppfører seg under realistiske forhold – og hvor raskt de faktisk brytes ned.

Tydelige krav skaper tillit

Et annet viktig punkt er behovet for klare standarder. Senterleder Roger Larsen ved UiT beskriver det slik:

– Uten felles krav og dokumentasjon kan hvem som helst kalle plasten sin ‘grønn’. Vi trenger bevis, ikke bare påstander.

Dette jobbes det aktivt med i Dsolve i form av å bidra til tydeligere definisjoner, testmetoder og sertifiseringer, slik at både næringen og forbrukere kan stole på at «biologisk nedbrytbart» faktisk betyr noe.

Fra idé til virkelighet - veien mot bedre plast i havbruk

I Dsolve utvikler og tester vi nye nedbrytbare materialer for fiskeri og havbruk. Målet er ikke å erstatte all plast, men å finne riktig type plast til riktig bruk, og sørge for at de løsningene som faktisk fungerer, tas i bruk av næringen.

Noen type produkter, som engangssekker og tauverk som ofte byttes ut, kan være gode kandidater allerede nå. Andre bruksområder krever mer forskning og utvikling for å sikre at materialene både tåler belastningen og brytes ned på en trygg måte.

Livsløpsanalyser, materialeutvikling og testing i både laboratorier og havmiljø henger tett sammen i dette arbeidet: Livsløpsanalysene viser hva som faktisk gir miljøgevinst, materialeutviklingen skaper nye kandidater, og testingen avgjør om de holder i praksis og kan fungere i næringen. Samlet gjør dette det mulig å utvikle løsninger som både er teknisk robuste og reelt bærekraftige.

På sikt kan smartere materialvalg redusere plastforurensning og styrke bærekraften i havbruket.

– Det viktigste er at vi faktisk gjør noe, sier Sparboe. Hvis vi finner gode løsninger – og tør å ta dem i bruk – kan norsk oppdrett bli en foregangsnæring også på plast.