HVOR LENGE FORTSETTER TAPT FISKEREDSKAP Å FANGE – OG KAN MATERIALENE VI BRUKER GJØRE EN FORSKJELL? 

Hva ble gjort? 

Studiet sammenligner monofilament av tre typer materialer: nylon (PA/polyamide), og to biologisk nedbrytbare alternativer kalt PBSAT (polybutylene-succinate-co-adipate-co-terepthalate) and PBSA (Poly-butylene succinate-co-butylene adipate). Prøvene ble lagt i vann ved ulike temperaturer mellom 40 °C og 80 °C for å undersøke hvor raskt materialene mister styrken sin.  

Selv om det ikke ble testet ved kaldere temperaturer, brukte forskerne dataene fra disse testene til å lage en modell som anslår hvor lang tid det vil ta før materialene svekkes i kaldere vann – for eksempel i 2 °C, som tilsvarer kaldt havvann. 

Ved hjelp av metoden som kalles akselerert aldring, kunne forskerne anslå mange års påvirkning i løpet av bare noen ukers studie. Målet var å finne ut hvor lenge hvert materiale kunne fortsette å fange fisk dersom det ble mistet i sjøen. 

Hva fant de ut? 

Resultatene viste tydelige forskjeller mellom materialene. Først og fremst ble det tydelig at nylon (PA/polyamide) er svært holdbart.  

Ved 2 °C ville det tatt mer enn 1000 år før en nylontråd mistet halvparten av sin opprinnelige styrke. 

Til sammenligning ville PBSA brukt omtrent 20 år under de samme forholdene, mens PBSAT bare ville holdt i 10 år. 

Ved 15 °C, som tilsvarer typiske kystfarvann i Norge om sommeren, var PBSAT nesten fullstendig nedbrutt etter 10 år, og PBSA etter 50 år. Ved høyere temperaturer gikk prosessen raskere. Allerede ved 60 °C ble de biologisk nedbrytbare materialene så sprø at de ikke lenger kunne brukes – etter bare få dager.  

Funnene viser klart at valg av materiale har stor betydning. Der nylon kan forbli en trussel for liv på havbunnen i flere hundre år, kan resultatene tyde på at redskaper med materialene PBSAT og PBSA vil slutte å fiske etter noen få tiår – eller enda kortere, avhengig av temperatur og andre miljøforhold. 

Hvorfor er dette viktig, og hva nå? 

Siden mange fiskeredskaper brukes bare noen få måneder per sesong, er det ikke behov for å benytte et så holdbart materiale som nylon. Studien viser at det finnes alternativer. Biologisk nedbrytbare fiskeredskaper kan være sterke nok til bruk i kommersielt fiskeri – men likevel ha evne til å gradvis brytes ned i naturen i et relativt raskere tempo, og dermed gjøre mindre samlet skade dersom man ikke lykkes med å hente dem opp igjen. 

Studien viser dermed lovende resultat for bruk av biologisk nedbrytbare materialer for eksempel i fiskegarn i fremtiden, men forskerne understreker at dette bare er begynnelsen. Denne studien hadde kun fokus på én type nedbrytning – hydrolyse, altså virkningen av vann alene. Under reelle forhold i havet, vil saltvann, sollys, bølger og mikroorganismer bidra til nedbrytning av materialer som ligger i sjøen.  

Selv om resultatene er basert på laboratorietester og modellerte verdier for kaldere vann, påpeker forskerne at selv om den nøyaktige nedbrytningstiden i havet vil variere, gir de store forskjellene mellom nylon og de biologisk nedbrytbare materialene i vann en god pekepinn på at disse alternativene vil brytes betydelig raskere ned også i virkelige forhold. 

Forskerne understreker også at resultatene gjelder monofilamenter uten knuter eller annen mekanisk bearbeiding. Siden knuter svekker trådens styrke, vil virkelige fiskegarn trolig brytes ned enda raskere enn modellene i dette studiet viser. Derfor anbefales det at det gjøres enda flere feltstudier og testing med fiskegarn laget av de alternative materialene, inkludert nett med knuter, under reelle forhold i sjøen. Dette for å få svar på om disse vil kunne ta plassen som fremtidas fiskegarn.   

📌 Sammendraget er basert på artikkelen "Biodegradable fishing gears: A potential solution to ghost fishing and marine plastic pollution", publisert i Marine Pollution Bulletin, skrevet av Waranya Wataniyakun, Maelenn Le Gall, Maria El Rakwe, Christian W. Karl og Roger B. Larsen. 

Flere feltforsøk med bionedbrytbare garn av PBSAT og PBSA er blitt gjennomført i SFI Dsolve. Finn artikler om dette blant våre publikasjoner: https://dsolve-sfi.no/publikasjoner