SETAC - Society of Environmental Toxicology and Chemistry, har sin årlige Europa konferanse i Sevilla, der Cecilia Askham (Norsus) og Waranya Wataniyakun (UiT) deltar. På mandag presenterte Cecilia vektingsarbeidet hun har deltatt i gjennom sin med-leder rolle til FNs miljøprogram (UNEP) "Life Cycle Initiative's Global Guidance for Life Cycle Impact Assessment Indicators and Methods (GLAM)". Dette arbeidet har resultert i vektingsfaktorer som kan brukes til å veie ulike typer skade på mennesker og miljø basert på meninger fra mennesker over hele verden. Hun presenterte faktorene som var resultatet av denne forskningen, og sammenlignet dem med eksisterende vektingsfaktorer.
På onsdag var "Betydningen av materialstrømsanalyser (MFA) for livssyklusvurderinger av Mikroplast" av Simon Saxegård, Cecilia Askham, Valentina Pauna og Mafalda Silva i fokus på plakatområdet for livssyklus analyser (LCA). Plakaten viser hvordan MFA kan brukes til å inkludere utslipp av makro- og mikroplast i dataene som en LCA er basert på, og hvordan tilgjengelige data og informasjon kan brukes til å inkludere plastlekkasje til naturen (søppel og tap) i LCA-studier. Arbeidet identifiserer også viktig videre forskning som er nødvendig, som å inkludere flere av de effektene plastutslipp kan ha på mennesker og økosystemer. MFA bør inkluderes i utviklingen av bedre modeller for hvordan plastlekkasjer kan bevege seg gjennom naturen og utsette mange organismer i jord, ferskvann og marine miljøer for risiko, siden plast er et materiale med lang levetid i naturen.
Waranya er doktorgradsstudent ved UiT, og plakaten hennes på onsdag handler om "Metalltilsetninger som lekker og ekstraheres fra biologisk nedbrytbare plastmaterialer brukt i fiskeutstyr og potensielle materialer: Er de virkelig mer miljøvennlige?" Plakaten har som mål å svare på ett av de mest stilte spørsmålene i dette prosjektet - er biologisk nedbrytbare materialer virkelig tryggere for miljøet? Mens nylon inneholder det høyeste antallet metaller, inneholder biologisk nedbrytbare materialer fortsatt en betydelig mengde metaller, de fleste uten noen klar funksjon. Om disse kan elimineres i produksjonen, vil biologisk nedbrytbare materialer kunne være riktig vei å gå.
Plakaten "Aldring av monofilamenter under ulike testforhold i havet" av Sigrid Hakvåg et al. var utstilt på torsdag under seksjonen "Beyond Microplastics: Analytics, Environmental Fate and Impacts of (Water-Soluble) Polymers and Biodegradable Polymers". Hakvåg (fra SINTEF Ocean) og hennes kollegear undersøker om og i hvilken grad materialer designet for å være biologisk nedbrytbare faktisk brytes ned i marine habitater, under ulike miljøforhold. En rekke tester brukes for å evaluere nedbrytningen og den fysiske og kjemiske integriteten til monofilamenter.